Monday, February 5, 2007
Wednesday, January 24, 2007
Deloppgave 3.6 Sammendrag
Sammendrag av kap. 5-7 i Bertnes, Pål A. (2005) Faglig informasjon på internett - kvalitet og kildekritikk. Oslo, Abstrakt forlag.
Kap. 5 Evaluering av informasjon på internett
Informasjon hentet fra internett har den fordel at den er lett tilgjengelig, men er også mer usikker enn en skriftlig kilde. Når man skal evaluere informasjonen man har funnet er det flere faktorer man må ta hensyn til; kommer den fra en primær eller sekundær kilde? Er den original, eller er den bygget på andre kilder? Kan man regne med at det er en objektiv fremstilling? Man bør derfor undersøke om man kan finne ut hvem som har skrevet informasjonen, når den er skrevet, hvilken målgruppe den har og hvilke kilder forfatteren bygger på.
Kap. 6 Hvordan finne frem på nettet
Internett har vokst seg mye større enn man først hadde forventet, og det er derfor viktig å vite hvordan man skal finne frem. En nettsides adresse, eller URL, kan til en viss grad fortelle noe om hvor siden kommer fra. Selve "navnet" på siden vil som regel si noe om hva man finner der. Man kan også ha domenenavn med landskoder, som .no (norsk), eller domener som indikerer en statlig institusjon (.gov), utdanningsinstitusjon (.edu) eller kommersialitet (.com), som forteller noe om siden. Det finnes også en rekke andre alternativer.
Videre er det viktig å finne seg en god søkemotor for å finne frem til det man vil ha informasjon om. Det lønner seg å holde seg til en eller noen få større søkemotorer, og lære seg hvordan de skal brukes. De ulike søkemotorene kan ha ulike preferanser i forbindelse med hvilke søkemuligheter man kan velge.
Kap. 7 Praktisk metodisk fremgangsmåte
Når man skal lete etter informasjon på internett er det viktig å ha oversikt over hva man faktisk leter etter. Vil man ha breddeoversikt eller dybdeoversikt over emnet? Når man så vet hva, så er det å avgjøre hvor: søkemotor, database, emnekatalog? Dette gir som regel seg selv ut ifra hva man er på utkikk etter.
Søket bør vanligvis avgrenses for å minimalisere "støyen" i søkeresultatet, men noen ganger må man tvert imot utvide ved hjelp av trunkeringer og lignende. Hovedrådet er å være så presis som mulig, og bruke få søkeord.
Kap. 5 Evaluering av informasjon på internett
Informasjon hentet fra internett har den fordel at den er lett tilgjengelig, men er også mer usikker enn en skriftlig kilde. Når man skal evaluere informasjonen man har funnet er det flere faktorer man må ta hensyn til; kommer den fra en primær eller sekundær kilde? Er den original, eller er den bygget på andre kilder? Kan man regne med at det er en objektiv fremstilling? Man bør derfor undersøke om man kan finne ut hvem som har skrevet informasjonen, når den er skrevet, hvilken målgruppe den har og hvilke kilder forfatteren bygger på.
Kap. 6 Hvordan finne frem på nettet
Internett har vokst seg mye større enn man først hadde forventet, og det er derfor viktig å vite hvordan man skal finne frem. En nettsides adresse, eller URL, kan til en viss grad fortelle noe om hvor siden kommer fra. Selve "navnet" på siden vil som regel si noe om hva man finner der. Man kan også ha domenenavn med landskoder, som .no (norsk), eller domener som indikerer en statlig institusjon (.gov), utdanningsinstitusjon (.edu) eller kommersialitet (.com), som forteller noe om siden. Det finnes også en rekke andre alternativer.
Videre er det viktig å finne seg en god søkemotor for å finne frem til det man vil ha informasjon om. Det lønner seg å holde seg til en eller noen få større søkemotorer, og lære seg hvordan de skal brukes. De ulike søkemotorene kan ha ulike preferanser i forbindelse med hvilke søkemuligheter man kan velge.
Kap. 7 Praktisk metodisk fremgangsmåte
Når man skal lete etter informasjon på internett er det viktig å ha oversikt over hva man faktisk leter etter. Vil man ha breddeoversikt eller dybdeoversikt over emnet? Når man så vet hva, så er det å avgjøre hvor: søkemotor, database, emnekatalog? Dette gir som regel seg selv ut ifra hva man er på utkikk etter.
Søket bør vanligvis avgrenses for å minimalisere "støyen" i søkeresultatet, men noen ganger må man tvert imot utvide ved hjelp av trunkeringer og lignende. Hovedrådet er å være så presis som mulig, og bruke få søkeord.
Deloppgave 3.5 Problemstilling: Løsning
Søkestrategi:
Hvordan finne svar på problemstilling:
Vår problemstilling er som følger:
Hvordan har det seg at Aristoteles og de andre store filosofenes lære blir husket og fremdeles setter sine spor i hverdagen flere hundre år etter det ble skrevet? Var de gamle greske filosofene forut for sin tid, eller er det vi som henger oss opp i fortiden?
For å prøve å besvare denne har vi tatt utgangspunkt i ”Enkel søkestrategi for internettsøk” (UiB) gjort følgende:
Klarlegg problemstillingen
Gå til emneoversikter/”portaler”
Bruk søkemotorer
basert på hva som er mest aktuellt for deg kan følgende sider være til hjelp:
- Bibseys Ask
-Atekst
-NORART
-Idunn
-Google Scholar
Kildekritikk
Vi prøvde å ha en litt ”åpen” problemstilling. En som kan ha flere riktige svar, og som vi ville tro var noe andre har prøvd å finne svar på før oss. Dette slik at vi muligens kan finne tekster ol. som andre har skrevet slik at vi har noe å gå ut i fra.
Altså finne noe som er aktuelt for denne problemstillingen.
Jeg søkte på flere forskjellige søkemotorer, men siden jeg letet etter dokumenter på norsk, var treffene nokså like.
De dokumentene som jeg fant inneholder nokså like besvarelser på hvorfor vi lærer om filosofi.
Svar på problemstilling:
Filosofiens lære er nokså intergrert i høyere utdanning i Norge.
Formålet med Ex.Phil er “å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi. Dette gjøres gjennom en bred historisk og systematisk innføring i filosofiske, etisk-politiske, argumentasjonsteoretiske og vitenskapsteoretiske emner.” (NTNU)
Det stilles ikke spørsmål ved hvofor noen velger å surre rundt i filosofiens verden. Det kan jo være interessant hvis man liker sånn. Men hva er hensikten med å holde filosofiens ideèr i live?
Filosofi er ikke en relgions lære, selv om den på mange måter tar for seg kjente personers oppfattning av gud gjennom tidene, og i 1997 ble filosofi en del av KRL undervisningen i den videregående skolen.
Daværende utdanningsminister Kristin Clemet omtaler her filosofi slik:
«Departementet vil sikre at barn og unge får en grunnleggende innføring i og erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i fagområdet filosofi» (UFD, 2004).
Men problemstillinger og metodisk tilnærming er noe som blir dekket via en rekke andre fag på skolen, så nytt er det ikke.
”Filosofien er i stand til å tale til den enkeltes erfaring på samme måte som god litteratur gjør det. Den støtter den enkelte student i hans eller hennes forsøk på å skaffe seg klarhet, oversikt og sammenheng i sitt eget liv og sin egen livsførsel.” (UiT)
Dette høres jo veldig flott ut, men det gjør ikke rede for hvorfor selve undervisningen inneholder læren, eller kunnskap om læren, til mennesker som levde på en tid som var så anderledes fra vår egen.
Konklusjonen fra min søken etter svar på ”Hvorfor” må være denne:
Konseptet filosofi er meget fint. Det gir oss en anledning til å undre og ”filosofere”.
Og et fag må selvfølgelig fylles med innhold, altså et pensum.
Jeg har ikke lest eller hørt noen argumenter om hvordan Sokrates lære er viktig, eller at det han sa faktisk har noe for seg. Det eneste som kommer frem i tekstene jeg har funnet er at det Sokrates gjorde, altså filosoferingen, er viktig, ikke hva han kom frem til.
Og da ut i fra agrumentene jeg har funnet for hvorfor filosofi er en så viktig del av skolen, har jeg kommet frem til at hensikten med filosofi i skolen ikke er selve ”læren”, men det å lære å tenke selv. Filosofere om du vil.
Hvordan finne svar på problemstilling:
Vår problemstilling er som følger:
Hvordan har det seg at Aristoteles og de andre store filosofenes lære blir husket og fremdeles setter sine spor i hverdagen flere hundre år etter det ble skrevet? Var de gamle greske filosofene forut for sin tid, eller er det vi som henger oss opp i fortiden?
For å prøve å besvare denne har vi tatt utgangspunkt i ”Enkel søkestrategi for internettsøk” (UiB) gjort følgende:
Klarlegg problemstillingen
Gå til emneoversikter/”portaler”
Bruk søkemotorer
basert på hva som er mest aktuellt for deg kan følgende sider være til hjelp:
- Bibseys Ask
-Atekst
-NORART
-Idunn
-Google Scholar
Kildekritikk
Vi prøvde å ha en litt ”åpen” problemstilling. En som kan ha flere riktige svar, og som vi ville tro var noe andre har prøvd å finne svar på før oss. Dette slik at vi muligens kan finne tekster ol. som andre har skrevet slik at vi har noe å gå ut i fra.
Altså finne noe som er aktuelt for denne problemstillingen.
Jeg søkte på flere forskjellige søkemotorer, men siden jeg letet etter dokumenter på norsk, var treffene nokså like.
De dokumentene som jeg fant inneholder nokså like besvarelser på hvorfor vi lærer om filosofi.
Svar på problemstilling:
Filosofiens lære er nokså intergrert i høyere utdanning i Norge.
Formålet med Ex.Phil er “å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi. Dette gjøres gjennom en bred historisk og systematisk innføring i filosofiske, etisk-politiske, argumentasjonsteoretiske og vitenskapsteoretiske emner.” (NTNU)
Det stilles ikke spørsmål ved hvofor noen velger å surre rundt i filosofiens verden. Det kan jo være interessant hvis man liker sånn. Men hva er hensikten med å holde filosofiens ideèr i live?
Filosofi er ikke en relgions lære, selv om den på mange måter tar for seg kjente personers oppfattning av gud gjennom tidene, og i 1997 ble filosofi en del av KRL undervisningen i den videregående skolen.
Daværende utdanningsminister Kristin Clemet omtaler her filosofi slik:
«Departementet vil sikre at barn og unge får en grunnleggende innføring i og erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i fagområdet filosofi» (UFD, 2004).
Men problemstillinger og metodisk tilnærming er noe som blir dekket via en rekke andre fag på skolen, så nytt er det ikke.
”Filosofien er i stand til å tale til den enkeltes erfaring på samme måte som god litteratur gjør det. Den støtter den enkelte student i hans eller hennes forsøk på å skaffe seg klarhet, oversikt og sammenheng i sitt eget liv og sin egen livsførsel.” (UiT)
Dette høres jo veldig flott ut, men det gjør ikke rede for hvorfor selve undervisningen inneholder læren, eller kunnskap om læren, til mennesker som levde på en tid som var så anderledes fra vår egen.
Konklusjonen fra min søken etter svar på ”Hvorfor” må være denne:
Konseptet filosofi er meget fint. Det gir oss en anledning til å undre og ”filosofere”.
Og et fag må selvfølgelig fylles med innhold, altså et pensum.
Jeg har ikke lest eller hørt noen argumenter om hvordan Sokrates lære er viktig, eller at det han sa faktisk har noe for seg. Det eneste som kommer frem i tekstene jeg har funnet er at det Sokrates gjorde, altså filosoferingen, er viktig, ikke hva han kom frem til.
Og da ut i fra agrumentene jeg har funnet for hvorfor filosofi er en så viktig del av skolen, har jeg kommet frem til at hensikten med filosofi i skolen ikke er selve ”læren”, men det å lære å tenke selv. Filosofere om du vil.
Deloppgave 3.4 Vurdering av kilder
Informasjonen under dette punktet er hentet fra Truls' blogg.
Troverdighet
Når man vurderer troverdigheten til en kilde er det ofte lurt å se på forfatteren og hvilke kvalifikasjoner / utdanning han eller hun har. Er forfatteren annerkjent innenfor det fagfeltet han skriver om og tilhører forfatteren en anerkjent. Det kan også være lurt å se om det finnes uavhengige eksperter som har vurdert og/eller utalt seg om kilden. Hvis kilden finnes på nettet bør man også vurdere nettsiden den er lagt ut på.
Objektivitet
Det er viktig å vurdere en kildes objektivitet. En kilde som er partisk vil mest sannsynlig presentere kun en side av en sak, og kun trekke frem argumenter som støtter sin sak. Det kan også være lurt å sjekke som argumentene stemmer overens med fakta, her kan det være lurt å se når kilden først ble publisert, ettersom nå viten ofte forandrer det som tidligere var sett på som fakta. Hovedhensikten til kilden bør også vurderes, er hensikten å informere eller ligger det f.eks kommersielle interesser bak?
Nøyaktighet
Nøyaktighet omfatter blant annet når kilden ble publisert og hvor ofte den har blitt oppdatert. Det er også viktig at en nøyaktig kilde hennviser til andre kilder, som f.eks bøker, bibliotek og nettsider.
Når mangår gjennom informasjonen som står i kilden er det lurt å legge merke til om det fakta som blir presenter eller om det er egne meninger og "synsing", og om informasjonen blir lagt frem på en presis og saklig måte.
Egnethet
Når man finner en kilde som man har tenkt å hente informasjon ifra er det viktig å spørre seg selv om denne kilden er egnet for det emne man skal skrive om. Det kan også være lurt å se hvem kilden er beregnet på, f.eks er det et tungt språk beregnet på akademikere, eller er det lettfattelig og beregnet på allmennheten?
(VIKO)
Troverdighet
Når man vurderer troverdigheten til en kilde er det ofte lurt å se på forfatteren og hvilke kvalifikasjoner / utdanning han eller hun har. Er forfatteren annerkjent innenfor det fagfeltet han skriver om og tilhører forfatteren en anerkjent. Det kan også være lurt å se om det finnes uavhengige eksperter som har vurdert og/eller utalt seg om kilden. Hvis kilden finnes på nettet bør man også vurdere nettsiden den er lagt ut på.
Objektivitet
Det er viktig å vurdere en kildes objektivitet. En kilde som er partisk vil mest sannsynlig presentere kun en side av en sak, og kun trekke frem argumenter som støtter sin sak. Det kan også være lurt å sjekke som argumentene stemmer overens med fakta, her kan det være lurt å se når kilden først ble publisert, ettersom nå viten ofte forandrer det som tidligere var sett på som fakta. Hovedhensikten til kilden bør også vurderes, er hensikten å informere eller ligger det f.eks kommersielle interesser bak?
Nøyaktighet
Nøyaktighet omfatter blant annet når kilden ble publisert og hvor ofte den har blitt oppdatert. Det er også viktig at en nøyaktig kilde hennviser til andre kilder, som f.eks bøker, bibliotek og nettsider.
Når mangår gjennom informasjonen som står i kilden er det lurt å legge merke til om det fakta som blir presenter eller om det er egne meninger og "synsing", og om informasjonen blir lagt frem på en presis og saklig måte.
Egnethet
Når man finner en kilde som man har tenkt å hente informasjon ifra er det viktig å spørre seg selv om denne kilden er egnet for det emne man skal skrive om. Det kan også være lurt å se hvem kilden er beregnet på, f.eks er det et tungt språk beregnet på akademikere, eller er det lettfattelig og beregnet på allmennheten?
(VIKO)
Deloppgave 3.3 Opphavsrett og Åndsverksloven
Informasjonen under dette punktet er hentet fra Truls' blogg.
Opphavsrett:
"er den retten skaperen av et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk åndsverk har til verket. Opphavsretten oppstår automatisk når det skapte verket oppnår verkshøyde, og behøver ikke hevdes gjennom registrering eller lignende. Det er heller ikke noe vilkår for å hevde opphavsrett at man merker utgivelser av verket med copyright-symbolet (©). Når dette likevel ofte gjøres er det for å gjøre brukere av verket oppmerksom på opphavsretten, og de begrensninger den fører med seg med hensyn til utnyttelsen av verket. Opphavsretten verner verkets utforming, men derimot ikke ideer, teknikker, kunnskap eller metoder. Det er måten ideene, kunnskapen og metodene kommer til uttrykk gjennom opphavsmannens skapende innsats som vernes, ikke ideene, kunnskapen eller metodene i seg selv. Den som har skapt verket kan velge å la andre fritt få lov til å utnytte det, eventuelt at det kan utnyttes på visse måter og på nærmere angitte vilkår. Han kan også velge å overdra opphavsretten helt eller delvis. Vernet er tidsbegrenset.
(Wikipedia)
Åndsverkloven:
Åndsverkloven, (fullt navn Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12.mai 1961 er den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett. I tillegg til egentlig opphavsrett regulerer loven også de såkalte nærstående rettighetene, det vil si rettigheter som er nært relatert til opphavsrett. Viktige rettigheter innen denne gruppen er blant annet katalogvernet (inkludert databasevern), rettigheter til pressemeldinger og fotografirett.
(Wikipedia)
Opphavsrett:
"er den retten skaperen av et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk åndsverk har til verket. Opphavsretten oppstår automatisk når det skapte verket oppnår verkshøyde, og behøver ikke hevdes gjennom registrering eller lignende. Det er heller ikke noe vilkår for å hevde opphavsrett at man merker utgivelser av verket med copyright-symbolet (©). Når dette likevel ofte gjøres er det for å gjøre brukere av verket oppmerksom på opphavsretten, og de begrensninger den fører med seg med hensyn til utnyttelsen av verket. Opphavsretten verner verkets utforming, men derimot ikke ideer, teknikker, kunnskap eller metoder. Det er måten ideene, kunnskapen og metodene kommer til uttrykk gjennom opphavsmannens skapende innsats som vernes, ikke ideene, kunnskapen eller metodene i seg selv. Den som har skapt verket kan velge å la andre fritt få lov til å utnytte det, eventuelt at det kan utnyttes på visse måter og på nærmere angitte vilkår. Han kan også velge å overdra opphavsretten helt eller delvis. Vernet er tidsbegrenset.
(Wikipedia)
Åndsverkloven:
Åndsverkloven, (fullt navn Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. av 12.mai 1961 er den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett. I tillegg til egentlig opphavsrett regulerer loven også de såkalte nærstående rettighetene, det vil si rettigheter som er nært relatert til opphavsrett. Viktige rettigheter innen denne gruppen er blant annet katalogvernet (inkludert databasevern), rettigheter til pressemeldinger og fotografirett.
(Wikipedia)
Deloppgave 3.2 Artikler om Sokrates
Informasjonen under dette punktet er hentet fra Mourads blogg.
Artikler om Sokrates funnet via Norart (Norske og nordiske tidsskriftartikler). Artiklene er vurdert ut i fra følgende kriterier:
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet
(NTNU Universitetsbiblioteket i Trondheim)
Kraggerud. E (2002) Dømt til døden: Sokrates og Boëthius.
Om teksten:
Artiklen omhandler Sokrates og Boëthius siste dager. Det er den første halvdelen av artiklen som er relevant for meg i denne oppgaven. Den tar for seg hva Sokrates mente om døden, samtidig som den ser litt nærmere på hans venner og elever.
Troverdighet :
Teksten er skrevet av Kraggerud, E. Han var proffessor i klassisk filosofi ved UiO fra 1969-2002. Han har arbeidet med Augustus-tidens litteratur, litterær latin i Norge, i middelalderen og i nyere tid. Og har som oversetter gitt ut en rekke verk.
Objektivitet:
Artiklen fremstår som objektiv, men basert på hvor den er publisert (OMSORG Nordisk tidsskrift for pallativ medisin) er det klart at den ikke er laget for å sjokkere, men derimot gi et syn på liv og død som Sokrates kunne si seg enig i. Artiklen inneholder noen av forfatterens egne meninger, men basert på hans kvalifikasjoner byr ikke dette på noen problemer når det gjelder objektivitet.
Nøyaktighet:
Teksten inneholder endel fakta, og har ikke blitt revidert siden den ble utgitt. Men dette byr heller ikke på noen problemer da det som er fakta ikke vil ha kunnet forandre seg noe særlig fra tiden det er utgikk og frem til i dag. Det er veldig lett å finne bekreftelser på datoer, steder og personer da dette er kjent informasjon.
Egnethet:
Artikkelen er ikke egnet som informasjon i en fagbok, men det er heller ikke det den er skrevet for. Det er en informativ skildring om Sokrates og Boëthius siste dager, med synspunkter som gjelder i dag, ut i fra forfatterens ståsted. Jeg syntes nok artikkelen egner seg best som lesestoff i venterommet til en onkolog.
Johansen, Knut E. (1998) Retorikkens tvetydighet
Om teksten:
Teksten tar for seg retorikkens historie og formål. Den er nokså omfattende, og du får en gjennomgang av kunsten sammen med masser av eksempler fra de greske filosofene.
Troverdighet:
Forfatteren av teksten er cand.theol., stipendiat ved Det teologiske fakultetet ved UiO. (Kirke og kultur 1998)
Objektivitet:
Teksten er saklig, og omfattende. Den tar for seg det meste som er å si om retorikk, uten å inkludere så veldig mye av forfatterens synspunkter. Siden den består av så mange sitater fra filosofene, kan man nok trekke konklusjonen at den ikke er så veldig objektiv. Det er jo godt kjent at filosofene formulerte seg på en måte som gjorde at deres poeng vant frem, og da gjerne ved bruk av retorikk.
Nøyaktighet:
Da det for det meste går i gjenfortelling og sitater vil vi alltid kunne sette spørsmåltegn ved nøyaktigheten. Men at den er historisk korrekt slik vi kjenner historien er det liten tvil om.
Egnethet:
Artiklen er svært godt egnet til nettopp læren om retorikk. Altså retorikkens bruksmåte, og dens historie.
Hellesnes J. (1994) Slingring og harde slag: Om Nietzshes kamp mot Sokrates
Om teksten:
Teksten tar for seg Nietzsche og ser nærmere på hans hat rettet mot Sokrates, samtidig som den ser på grunnen til dette.
Troverdighet:
Teksten er skrevet av Jon Hellesnes, professor i filosofi ved universitetet i Tromsø.
Han har tidligere publisert flere verk.
Objektivitet:
Teskten fremstår som en dramatisering av historiske fakta, og er veldig sterkt preget av personlige meninger. Den er faktisk så overdramatisk at den fremstår som et forsøk på å skrive en novelle, preget av noen sannheter innimellom. Objektivitet er omtrent fraværende da det er forfatterens tanker og ideèr som kommer frem.
Nøyaktighet:
Teksten er historisk korrekt, men inneholder veldig mye spekulasjon fra forfatterens side. Ville ikke brukt det den som en kilde, da jeg føler at alt må tas med en klype salt.
Egnethet:
Den er ikke egnet til noe annet enn hva som enn hva den er; en forfatters overdramatiske spekulasjoner. Hadde sagt den egent seg til å lage papirfly hadde ikke sidene den er skrevet på vært for små.
Artikler om Sokrates funnet via Norart (Norske og nordiske tidsskriftartikler). Artiklene er vurdert ut i fra følgende kriterier:
Troverdighet
Objektivitet
Nøyaktighet
Egnethet
(NTNU Universitetsbiblioteket i Trondheim)
Kraggerud. E (2002) Dømt til døden: Sokrates og Boëthius.
Om teksten:
Artiklen omhandler Sokrates og Boëthius siste dager. Det er den første halvdelen av artiklen som er relevant for meg i denne oppgaven. Den tar for seg hva Sokrates mente om døden, samtidig som den ser litt nærmere på hans venner og elever.
Troverdighet :
Teksten er skrevet av Kraggerud, E. Han var proffessor i klassisk filosofi ved UiO fra 1969-2002. Han har arbeidet med Augustus-tidens litteratur, litterær latin i Norge, i middelalderen og i nyere tid. Og har som oversetter gitt ut en rekke verk.
Objektivitet:
Artiklen fremstår som objektiv, men basert på hvor den er publisert (OMSORG Nordisk tidsskrift for pallativ medisin) er det klart at den ikke er laget for å sjokkere, men derimot gi et syn på liv og død som Sokrates kunne si seg enig i. Artiklen inneholder noen av forfatterens egne meninger, men basert på hans kvalifikasjoner byr ikke dette på noen problemer når det gjelder objektivitet.
Nøyaktighet:
Teksten inneholder endel fakta, og har ikke blitt revidert siden den ble utgitt. Men dette byr heller ikke på noen problemer da det som er fakta ikke vil ha kunnet forandre seg noe særlig fra tiden det er utgikk og frem til i dag. Det er veldig lett å finne bekreftelser på datoer, steder og personer da dette er kjent informasjon.
Egnethet:
Artikkelen er ikke egnet som informasjon i en fagbok, men det er heller ikke det den er skrevet for. Det er en informativ skildring om Sokrates og Boëthius siste dager, med synspunkter som gjelder i dag, ut i fra forfatterens ståsted. Jeg syntes nok artikkelen egner seg best som lesestoff i venterommet til en onkolog.
Johansen, Knut E. (1998) Retorikkens tvetydighet
Om teksten:
Teksten tar for seg retorikkens historie og formål. Den er nokså omfattende, og du får en gjennomgang av kunsten sammen med masser av eksempler fra de greske filosofene.
Troverdighet:
Forfatteren av teksten er cand.theol., stipendiat ved Det teologiske fakultetet ved UiO. (Kirke og kultur 1998)
Objektivitet:
Teksten er saklig, og omfattende. Den tar for seg det meste som er å si om retorikk, uten å inkludere så veldig mye av forfatterens synspunkter. Siden den består av så mange sitater fra filosofene, kan man nok trekke konklusjonen at den ikke er så veldig objektiv. Det er jo godt kjent at filosofene formulerte seg på en måte som gjorde at deres poeng vant frem, og da gjerne ved bruk av retorikk.
Nøyaktighet:
Da det for det meste går i gjenfortelling og sitater vil vi alltid kunne sette spørsmåltegn ved nøyaktigheten. Men at den er historisk korrekt slik vi kjenner historien er det liten tvil om.
Egnethet:
Artiklen er svært godt egnet til nettopp læren om retorikk. Altså retorikkens bruksmåte, og dens historie.
Hellesnes J. (1994) Slingring og harde slag: Om Nietzshes kamp mot Sokrates
Om teksten:
Teksten tar for seg Nietzsche og ser nærmere på hans hat rettet mot Sokrates, samtidig som den ser på grunnen til dette.
Troverdighet:
Teksten er skrevet av Jon Hellesnes, professor i filosofi ved universitetet i Tromsø.
Han har tidligere publisert flere verk.
Objektivitet:
Teskten fremstår som en dramatisering av historiske fakta, og er veldig sterkt preget av personlige meninger. Den er faktisk så overdramatisk at den fremstår som et forsøk på å skrive en novelle, preget av noen sannheter innimellom. Objektivitet er omtrent fraværende da det er forfatterens tanker og ideèr som kommer frem.
Nøyaktighet:
Teksten er historisk korrekt, men inneholder veldig mye spekulasjon fra forfatterens side. Ville ikke brukt det den som en kilde, da jeg føler at alt må tas med en klype salt.
Egnethet:
Den er ikke egnet til noe annet enn hva som enn hva den er; en forfatters overdramatiske spekulasjoner. Hadde sagt den egent seg til å lage papirfly hadde ikke sidene den er skrevet på vært for små.
Deloppgave 3.1 Nettsider om Sokrates
Informasjonen under dette punktet er hentet fra Mourads blogg.
Wikipedia: Sokrates
Wikipedia er et wiki-basert leksikon eller encyklopedi som ble startet 15. januar 2001 av Jimmy Wales og Larry Sanger. (wikipedia: om) Noe av det som blir holdt frem som som noe positivt om widipedia, er at hvem som helst kan "oppdatere" informasjonen om de forskjellige emnene. "Det spesielle med Wikipedia er at «hvem som helst når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel»." (wikipedia: om) Hvis du ikke er så nøye på kvalitetskontroll er dette fantastisk, men det er da veldig viktig å ta det du leser med en klype salt.
Geocities: Sokrates
En oversiktelig side med informasjon om Sokrates som person, samt hans lære og syn på saker og ting. Men, som med alle slike privat opprettet sider, er det viktig å dobbelt og- eller trippel sjekke informasjonen. (tenk kildekritikk!!)
Bispehaugen: Sokrates
Dette er en artig side med mange små "faktasetninger" om Sokrates. Noe er kanskje litt usakelig, men likevel morsomt å få med seg. "Sokrates var ikke særlig vakker. Han var liten å tykk, med utstående øyne og oppstopper nese. Min i sitt indre var hann "fullkomment herlig", ble det sagt." (Trine Røsand, Bispehaugen u.å.)
Filosofi
En svært omfattende side som inneholder informasjon om sokrates, og filosofi generellt. Siden er utarbeidet av Vegard Martinsen, en mann som har mer enn nok kompetanse til å skrive om filosofi, og som gjør det på en saklig måte.
Idehistorie
Institutt for kulturstudier og orientalske språk. En side som tar for seg Idehistorien, og blandt annet omhandler gresk oldtid, og da også Sokrates' Forsvarstale. Siden er saklig og informativ.
Wikipedia: Sokrates
Wikipedia er et wiki-basert leksikon eller encyklopedi som ble startet 15. januar 2001 av Jimmy Wales og Larry Sanger. (wikipedia: om) Noe av det som blir holdt frem som som noe positivt om widipedia, er at hvem som helst kan "oppdatere" informasjonen om de forskjellige emnene. "Det spesielle med Wikipedia er at «hvem som helst når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel»." (wikipedia: om) Hvis du ikke er så nøye på kvalitetskontroll er dette fantastisk, men det er da veldig viktig å ta det du leser med en klype salt.
Geocities: Sokrates
En oversiktelig side med informasjon om Sokrates som person, samt hans lære og syn på saker og ting. Men, som med alle slike privat opprettet sider, er det viktig å dobbelt og- eller trippel sjekke informasjonen. (tenk kildekritikk!!)
Bispehaugen: Sokrates
Dette er en artig side med mange små "faktasetninger" om Sokrates. Noe er kanskje litt usakelig, men likevel morsomt å få med seg. "Sokrates var ikke særlig vakker. Han var liten å tykk, med utstående øyne og oppstopper nese. Min i sitt indre var hann "fullkomment herlig", ble det sagt." (Trine Røsand, Bispehaugen u.å.)
Filosofi
En svært omfattende side som inneholder informasjon om sokrates, og filosofi generellt. Siden er utarbeidet av Vegard Martinsen, en mann som har mer enn nok kompetanse til å skrive om filosofi, og som gjør det på en saklig måte.
Idehistorie
Institutt for kulturstudier og orientalske språk. En side som tar for seg Idehistorien, og blandt annet omhandler gresk oldtid, og da også Sokrates' Forsvarstale. Siden er saklig og informativ.
Wednesday, January 17, 2007
Deloppgave 2.3 Søk
1. Oversiktssøk
Informasjonen under dette punktet er hentet fra Belindas blogg.
- Søkemotor: Informasjon hentet fra ikt-media:
En søkemotor er en "hjelper" på internett. Gjerne en webside som hjelper deg å oppsøke den informasjonen du er ute etter. Søkemotoren kan deles opp i to kategorier; Katalog og Indeks.
Det er lettere å finne fram til det du leter etter dersom du søker i en såkalt katalog, ettersom en katalog er styrt av mennesker som sjekker innholdet, og linkene er organisert. Ofte delt inn i emnekataloger, der du klikker deg videre innover på websiden du er på, alt ettersom hvilke informasjon du er på utkikk etter. Eksempler på emnekataloger er www.kvasir.no , www.yahoo.no, www.google.no.
Dersom du søker gjennom søkemotoren indeks, vil du oppdage at her er det automatiske programmer som søker gjennom sider og lagrer søkeord. Fordelen med dette er at disse indeksene innholder mange flere sider, men ulempen er at innholdet er ikke sortert etter emner.
- Håndbok: En håndbok er en liten bok med tilstrekkelig informasjon innenfor det emnet den er ment å beskrive.
- Leksikon: Et leksikon er simpelten et oversiktsverk basert på ord og temabeskrivelser i alfabetisk rekkefølge for å øke simplisiteten i ens arbeid.
2. Dybde
Informasjonen under dette punktet er hentet fra Mourads blogg.
- Bibsys Ask er et redskap som fritt kan brukes av alle til å søke etter dokumenter i databasene til bibsys. Det er fire databaser; Bibliotekbasen, ForskDok publikasjoner, ForskDok prosjekter og BIBSYS Emneportal. Du finner en svært enkel ”innføring” til Bibsys Ask på sidene til Universitetet i Oslo her
Bibsys er bibliotekenes felles katalog, og kan derfor brukes til å bestille bøker, artikler ol. fra biblioteker som er tilknyttet Bibsys biblioteksystem, samt andre tjenester som du ellers ville ha ordnet ved ditt lokale bibliotek.
- Dewey, eller Dewey decimal system, ble utviklet av den amerikanske bibliotekaren Melvin Dewey i 1873. Det er et system som går ut på å kategorisere bøker i 10 hovedklasser (0-9). Systemet er egentlig latterlig enkelt å mestre, men kan sikkert virke litt uoversiktelig ved første blikk. Høgskolen i Sør-Trøndelag har en veldig grei side som forklarer systemet på en oversiktelig måte, og den finner du her .
Thinkquest har faktisk en side om Dewey-systemet som er enda greiere, og jeg vil nesten si den er bedre med tanke på at den ble laget av 6. klassinger!
Dewey-systemet blir brukt over store deler av verden, og kan vel betegnes som den mest utbredte måten å sortere bøker ol. på hvis du ikke regner med alfabetisk.
Tekstene blir sortert slik:
000 GENERELLE SKRIFTER
100 FILOSOFI OG BESLEKTEDE FAGOMRÅDER
200 RELIGION
300 SAMFUNNSVITENSKAP
400 SPRÅK OG SPRÅKVITENSKAP
500 NATURVITENSKAP. MATEMATIKK
600 ANVENDT VITENSKAP
700 KUNST
800 LITTERATUR
900 GEOGRAFI OG HISTORIE OG DERES HJELPEVITENSKAPER
(Høgskolen i sør-Trøndelag)
Innenfor hver gruppe kan emnene igjen deles inn i grupper på 10 og 10 til det uendelig. Dewey-systemet inneholder ikke bare fagstoff, men kan også inneholde skjønnlitteratur (813), men de fleste har skjønnlitteratur stående utenfor systemet da dette ville tatt opp svært mye plass.
3. Aktualitet
- Atekst er Aftenpostens database som gir tilgang til redaksjonellt stoff fra mange nyhetskilder, både aviser, NTB og oppslagsverk som "Hvem Hva Hvor". Databasen går tilbake til 1984, men det er noe varierende startår på de ulike kildene. Atekst er en betalingstjeneste (Bertnes, 2005).
- Norske tidsskriftsartikler, eller NORART, er Nasjonalbibliotekets database for tidsskrifter. Her finner man referanser til artikler fra ca 375 norske årbøker og tidsskrifter. Databasen går tilbake til 1980. NORART er en betalingstjeneste (Bertnes, 2005).
- Idunn er Universitetsforlagets tverrfaglige tidsskriftsdatabase. Denne er Nordens første og største i sitt slag. Idunn kan tilby 41 norske og nordiske tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Aschehoug og Gyldendal Akademisk, alle i fulltekst og parallellt med papirutgaven. Idunn er en betalingstjeneste (Universitetsforlaget, u.å.).
- Google Scholar er "Googles søketjeneste for vitenskapelig litteratur: artikler, bøker, rapporter og avhandlinger. Informasjonen hentes fra forlag, institusjoner, konferanser og internett. Mange artikler er tilgjengelige i fulltekst fra åpne arkiver (...)" skriver Ingeborg Hvaale (Hvaale, 2006).
Informasjonen under dette punktet er hentet fra Belindas blogg.
- Søkemotor: Informasjon hentet fra ikt-media:
En søkemotor er en "hjelper" på internett. Gjerne en webside som hjelper deg å oppsøke den informasjonen du er ute etter. Søkemotoren kan deles opp i to kategorier; Katalog og Indeks.
Det er lettere å finne fram til det du leter etter dersom du søker i en såkalt katalog, ettersom en katalog er styrt av mennesker som sjekker innholdet, og linkene er organisert. Ofte delt inn i emnekataloger, der du klikker deg videre innover på websiden du er på, alt ettersom hvilke informasjon du er på utkikk etter. Eksempler på emnekataloger er www.kvasir.no , www.yahoo.no, www.google.no.
Dersom du søker gjennom søkemotoren indeks, vil du oppdage at her er det automatiske programmer som søker gjennom sider og lagrer søkeord. Fordelen med dette er at disse indeksene innholder mange flere sider, men ulempen er at innholdet er ikke sortert etter emner.
- Håndbok: En håndbok er en liten bok med tilstrekkelig informasjon innenfor det emnet den er ment å beskrive.
- Leksikon: Et leksikon er simpelten et oversiktsverk basert på ord og temabeskrivelser i alfabetisk rekkefølge for å øke simplisiteten i ens arbeid.
2. Dybde
Informasjonen under dette punktet er hentet fra Mourads blogg.
- Bibsys Ask er et redskap som fritt kan brukes av alle til å søke etter dokumenter i databasene til bibsys. Det er fire databaser; Bibliotekbasen, ForskDok publikasjoner, ForskDok prosjekter og BIBSYS Emneportal. Du finner en svært enkel ”innføring” til Bibsys Ask på sidene til Universitetet i Oslo her
Bibsys er bibliotekenes felles katalog, og kan derfor brukes til å bestille bøker, artikler ol. fra biblioteker som er tilknyttet Bibsys biblioteksystem, samt andre tjenester som du ellers ville ha ordnet ved ditt lokale bibliotek.
- Dewey, eller Dewey decimal system, ble utviklet av den amerikanske bibliotekaren Melvin Dewey i 1873. Det er et system som går ut på å kategorisere bøker i 10 hovedklasser (0-9). Systemet er egentlig latterlig enkelt å mestre, men kan sikkert virke litt uoversiktelig ved første blikk. Høgskolen i Sør-Trøndelag har en veldig grei side som forklarer systemet på en oversiktelig måte, og den finner du her .
Thinkquest har faktisk en side om Dewey-systemet som er enda greiere, og jeg vil nesten si den er bedre med tanke på at den ble laget av 6. klassinger!
Dewey-systemet blir brukt over store deler av verden, og kan vel betegnes som den mest utbredte måten å sortere bøker ol. på hvis du ikke regner med alfabetisk.
Tekstene blir sortert slik:
000 GENERELLE SKRIFTER
100 FILOSOFI OG BESLEKTEDE FAGOMRÅDER
200 RELIGION
300 SAMFUNNSVITENSKAP
400 SPRÅK OG SPRÅKVITENSKAP
500 NATURVITENSKAP. MATEMATIKK
600 ANVENDT VITENSKAP
700 KUNST
800 LITTERATUR
900 GEOGRAFI OG HISTORIE OG DERES HJELPEVITENSKAPER
(Høgskolen i sør-Trøndelag)
Innenfor hver gruppe kan emnene igjen deles inn i grupper på 10 og 10 til det uendelig. Dewey-systemet inneholder ikke bare fagstoff, men kan også inneholde skjønnlitteratur (813), men de fleste har skjønnlitteratur stående utenfor systemet da dette ville tatt opp svært mye plass.
3. Aktualitet
- Atekst er Aftenpostens database som gir tilgang til redaksjonellt stoff fra mange nyhetskilder, både aviser, NTB og oppslagsverk som "Hvem Hva Hvor". Databasen går tilbake til 1984, men det er noe varierende startår på de ulike kildene. Atekst er en betalingstjeneste (Bertnes, 2005).
- Norske tidsskriftsartikler, eller NORART, er Nasjonalbibliotekets database for tidsskrifter. Her finner man referanser til artikler fra ca 375 norske årbøker og tidsskrifter. Databasen går tilbake til 1980. NORART er en betalingstjeneste (Bertnes, 2005).
- Idunn er Universitetsforlagets tverrfaglige tidsskriftsdatabase. Denne er Nordens første og største i sitt slag. Idunn kan tilby 41 norske og nordiske tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Aschehoug og Gyldendal Akademisk, alle i fulltekst og parallellt med papirutgaven. Idunn er en betalingstjeneste (Universitetsforlaget, u.å.).
- Google Scholar er "Googles søketjeneste for vitenskapelig litteratur: artikler, bøker, rapporter og avhandlinger. Informasjonen hentes fra forlag, institusjoner, konferanser og internett. Mange artikler er tilgjengelige i fulltekst fra åpne arkiver (...)" skriver Ingeborg Hvaale (Hvaale, 2006).
Deloppgave 2.1 Drøfting av definisjoner
"Til drøftingsoppgaven har jeg valg disse to definisjonene:
Wikipedia:
«informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag.»
Nøtterøy vgs:
«Informasjonskompetanse:
Evnen til å vite:
•Når du har behov for informasjon
•Hva slags informasjon du trenger
•Hvordan du skal finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv måte »
Jeg har valgt å sammenligne og drøfte wikipedias og nøtterøyvgs' definisjoner av informasjonskompetanse. Definisjonene er like på noen punkter men har også en del forskjeller. Begge definisjonene mener at informasjonskompetanse er blandt annet å vite eller erkjenne når man har et behov får å vite mer / få tak i mer informasjon, de er også like ved at de begge mener at informasjonskompetanse også vil si at man vet hva slags informasjon man bør lete etter og vurdere den informasjonen man finner og evaluere den for å f.eks se om den er relevant i forhold til det man forsøker å finne mer informasjon om.
Deinisjonen skiller seg fra hverandre ved at wikipedias definisjon også tar for seg «når» man trenger informasjon, det vi si at tidspunktet har også noe å si når informasjon skal vurderes om det er relevant eller ikke. Nøtterøy vgs' på den andre siden er ikke så nøyaktig i definisjonen sin: « Hvordan du skal finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv måte», her er det ikke forklart hva som er «effektiv» bruk av informasjon i sammenheng med inforamsjonskompetanse, noe som gjør at definisjonen blir litt vag.
Jeg har ut ifra denne drøftingen og mine egne vurderinger bestemt meg for at jeg vil bruke Wikipedias definisjon på informasjonskompetanse videre i oppgaven."
Sitert fra Truls' blogg.
Wikipedia:
«informasjonskompetanse defineres kort som erkjennelsen om at man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag.»
Nøtterøy vgs:
«Informasjonskompetanse:
Evnen til å vite:
•Når du har behov for informasjon
•Hva slags informasjon du trenger
•Hvordan du skal finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv måte »
Jeg har valgt å sammenligne og drøfte wikipedias og nøtterøyvgs' definisjoner av informasjonskompetanse. Definisjonene er like på noen punkter men har også en del forskjeller. Begge definisjonene mener at informasjonskompetanse er blandt annet å vite eller erkjenne når man har et behov får å vite mer / få tak i mer informasjon, de er også like ved at de begge mener at informasjonskompetanse også vil si at man vet hva slags informasjon man bør lete etter og vurdere den informasjonen man finner og evaluere den for å f.eks se om den er relevant i forhold til det man forsøker å finne mer informasjon om.
Deinisjonen skiller seg fra hverandre ved at wikipedias definisjon også tar for seg «når» man trenger informasjon, det vi si at tidspunktet har også noe å si når informasjon skal vurderes om det er relevant eller ikke. Nøtterøy vgs' på den andre siden er ikke så nøyaktig i definisjonen sin: « Hvordan du skal finne, vurdere og bruke informasjonen på en effektiv måte», her er det ikke forklart hva som er «effektiv» bruk av informasjon i sammenheng med inforamsjonskompetanse, noe som gjør at definisjonen blir litt vag.
Jeg har ut ifra denne drøftingen og mine egne vurderinger bestemt meg for at jeg vil bruke Wikipedias definisjon på informasjonskompetanse videre i oppgaven."
Sitert fra Truls' blogg.
Monday, January 15, 2007
Litteraturliste
- Barne- og ungdomsfilosofene (2000) Filosofi i skole og samfunn [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.buf.no/les/artikler/?page=hio-00 [Lest 02.02.07].
- Belinda (2007) Informasjonskompetanse Gruppe 4: Belinda [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.informasjonskompetansegruppe4belinda.blogspot.com [Lest 24.01.07].
- Bertnes, Pål A. (2005) Faglig informasjon på internett - kvalitet og kildekritikk. Oslo, Abstrakt forlag.
- Bispehaugen (u.å.) Sokrates [Internett] Tilgjengelig fra: http://home.c2i.net/bispehaugen/87-sokrates.htm [Lest 27.01.07].
- Eitrem, S. (1952) Sokrates. Oslo, Aschehoug.
- Filosofi.no (2000) Filosofien før Platon [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.filosofi.no/preplaton.html (Lest 27.01.07)
- Geocities (u.å.) Sokrates ca 470-399 f.kr. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.geocities.com/Athens/Acropolis/6003/sokrates.html [Lest 27.01.07].
- Hellesnes J. (1994) Slingring og harde slag: Om Nietzshes kamp mot Sokrates Nytt Norsk tidsskrift Årg. 11 Nr. 2 s. 107-116
- Høgskolen i Oslo (2005) HiO skal lede filosofiforsøk i skolen [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.hio.no/content/view/full/41234 [Lest 02.02.07].
- Høgskolen i Sør-Trøndelag (u.å.) Dewey-systemet [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.ahs.hist.no/omahs/adm/bib/undervisning/dewey.html [Lest 18.01.07].
- Johansen, Knut E. (1998) Retorikkens tvetydighet. Kirke og kultur Årg. 103 Nr. 1 s. 71-82
- Kraggerud, E.(2002) Dømt til døden: Sokrates og Boëthius. Omsorg Årg. 19 Nr. 3 s. 11-14
- Mourad (2007) Informasjonskompetanse Gruppe 4: Mourad [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.informasjonskompetansegruppe4mourad.blogspot.com [Lest 24.01.07].
- Nøtterøy vgs (u.å.) Defininisjon på informasjonskompetanse [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.notteroy.vgs.no/biblioteket/informasjonskompetanse/definisjon.htm [Lest 21.01.06]
- Svare, Helge (1997) I Sokrates' fotspor: filosofi- og vitenskapshistorie. Oslo, Pax.
- ThinkQuest (u.å.) Do we really know Dewey? [Internett]. Tilgjengelig fra: http://library.thinkquest.org/5002/ [Lest 18.01.07].
- Truls (2007) Gruppe 4: Truls [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.trulsgruppe4.blogspot.com [Lest 24.01.07].
- Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetsbiblioteket (2006) Google Scholar - søk i akademiske tekster [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.umb.no/9852 [Lest 17.01.07].
- Universitetet i Bergen, Universitetsbiblioteket (u.å.) Enkel søkestrategi for internettsøk [Internett] Tilgjengelig fra : http://www.ub.uib.no/prosj/dia/sokestrategi.htm [Lest 02.02.07]
- Universitetet i Oslo (u.å.) Bibsys Ask [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/bs.pdf [Lest18.01.07].
- Universitetsforlaget (u.å.) Idunn.no - Nasjonal tidsskriftsdatabase [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.universitetsforlaget.no/servlets/dispatcher/tidsskrift/idunn/ [Lest 17.01.07].
- Wikipedia (u.å.). Definisjon på informasjonskompetanse [Internett]. Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse [Lest 21.01.06].
- Wikipedia (u.å.) Sokrates [Internett]. Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates [Lest 27.01.07].
- VIKO (u.å.) Kildekritikk [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.ub.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side1.php [Lest 31.01.07]
- Wyller, Egil A. (1985) Sokrates i historiens lys: en samling nordiske studier. Oslo, Solum.
- Belinda (2007) Informasjonskompetanse Gruppe 4: Belinda [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.informasjonskompetansegruppe4belinda.blogspot.com [Lest 24.01.07].
- Bertnes, Pål A. (2005) Faglig informasjon på internett - kvalitet og kildekritikk. Oslo, Abstrakt forlag.
- Bispehaugen (u.å.) Sokrates [Internett] Tilgjengelig fra: http://home.c2i.net/bispehaugen/87-sokrates.htm [Lest 27.01.07].
- Eitrem, S. (1952) Sokrates. Oslo, Aschehoug.
- Filosofi.no (2000) Filosofien før Platon [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.filosofi.no/preplaton.html (Lest 27.01.07)
- Geocities (u.å.) Sokrates ca 470-399 f.kr. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.geocities.com/Athens/Acropolis/6003/sokrates.html [Lest 27.01.07].
- Hellesnes J. (1994) Slingring og harde slag: Om Nietzshes kamp mot Sokrates Nytt Norsk tidsskrift Årg. 11 Nr. 2 s. 107-116
- Høgskolen i Oslo (2005) HiO skal lede filosofiforsøk i skolen [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.hio.no/content/view/full/41234 [Lest 02.02.07].
- Høgskolen i Sør-Trøndelag (u.å.) Dewey-systemet [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.ahs.hist.no/omahs/adm/bib/undervisning/dewey.html [Lest 18.01.07].
- Johansen, Knut E. (1998) Retorikkens tvetydighet. Kirke og kultur Årg. 103 Nr. 1 s. 71-82
- Kraggerud, E.(2002) Dømt til døden: Sokrates og Boëthius. Omsorg Årg. 19 Nr. 3 s. 11-14
- Mourad (2007) Informasjonskompetanse Gruppe 4: Mourad [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.informasjonskompetansegruppe4mourad.blogspot.com [Lest 24.01.07].
- Nøtterøy vgs (u.å.) Defininisjon på informasjonskompetanse [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.notteroy.vgs.no/biblioteket/informasjonskompetanse/definisjon.htm [Lest 21.01.06]
- Svare, Helge (1997) I Sokrates' fotspor: filosofi- og vitenskapshistorie. Oslo, Pax.
- ThinkQuest (u.å.) Do we really know Dewey? [Internett]. Tilgjengelig fra: http://library.thinkquest.org/5002/ [Lest 18.01.07].
- Truls (2007) Gruppe 4: Truls [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.trulsgruppe4.blogspot.com [Lest 24.01.07].
- Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetsbiblioteket (2006) Google Scholar - søk i akademiske tekster [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.umb.no/9852 [Lest 17.01.07].
- Universitetet i Bergen, Universitetsbiblioteket (u.å.) Enkel søkestrategi for internettsøk [Internett] Tilgjengelig fra : http://www.ub.uib.no/prosj/dia/sokestrategi.htm [Lest 02.02.07]
- Universitetet i Oslo (u.å.) Bibsys Ask [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/teologi/bs.pdf [Lest18.01.07].
- Universitetsforlaget (u.å.) Idunn.no - Nasjonal tidsskriftsdatabase [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.universitetsforlaget.no/servlets/dispatcher/tidsskrift/idunn/ [Lest 17.01.07].
- Wikipedia (u.å.). Definisjon på informasjonskompetanse [Internett]. Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse [Lest 21.01.06].
- Wikipedia (u.å.) Sokrates [Internett]. Tilgjengelig fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates [Lest 27.01.07].
- VIKO (u.å.) Kildekritikk [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www.ub.ntnu.no/viko/mod6/mod6_side1.php [Lest 31.01.07]
- Wyller, Egil A. (1985) Sokrates i historiens lys: en samling nordiske studier. Oslo, Solum.
Wednesday, January 10, 2007
Deloppgave 1.4 Sammendrag
Sammendrag av kap. 2-4 i Bertnes, Pål A. (2005) Faglig informasjon på internett - kvalitet og kildekritikk. Oslo, Abstrakt forlag.
Kap. 2: Informasjonskompetanse
Kravet til informasjonskompetanse øker, og man må derfor utvikle sine evner til å definere søk og kvalitetsvurdere informasjonen. Fortrolighet til alle medier er essensielt, og det er ved praktisk bruk man best tilegner seg denne kunnskapen.
Kap. 3: Hva finnes på internett?
Internett ble utviklet p.g.a. behovet for å utveksle forskningsdata, og man fikk internettprotokoller for å gi datamaskinene et felles språk. Senere ble internett frigitt offentligheten og kom i allmenn bruk.
Kap. 4: Hva finnes på internett og hvem står bak?
Informasjonen under dette punktet er hentet fra Truls' blogg.
Tall fra 2003: ca 15 milliarder nettsider, ca 500 milliarder "usynlige" nettsider. ("toppen av isfjellet"-tegningen)
- Det er lett å legge ut ting på nett, få restriksjoner.
- De fleste nettsteder blir opprettet av enten kommersielle eller opplysende (nyhetssider) grunner.
- Det blir stadig flere sider som bruker lyd, video og "hypertekst" (linker) til å formidle informasjon.
- Hypertekst gjør at man kan "linke" til andre sider eller andre steder i en tekst, noe som gjør at man ikke trenger en tradisjonell "layout".
- Negative sider ved "hypertekst": Distraherer leseren, kan ødelegge sammenhengen, kan ha lite relevans, for mye detaljer.
- Hypertekst gjør at man kan hoppe hvor som helst i hierarkiet til en nettside.
- "Hypertekst gir enorme muligheter til utvidelse av kjernetekstens innhold, til direkte kildefremfinning og til fordypning. Men det gir også store muligheter til overdreven og lettvint omgang med kilder og pekere til avsporende nettsider."
- Fagtekster er som oftest skrevet av en eller flere enkeltpersoner.
- Vær kritisk til forfatteren av en tekst (finn ut hvilke kvalifikasjoner forfatteren har).
- Fagbibliotek presenterer faginformasjon på nett. Elektroniske bibliotekskataloger har gjort tilgjengeligheten på bibliografisk informasjon mye enklere.
- Sjekkliste for tidsskrifter og fagartikler på internett:
* Er den aktuelle tidsskriftartikkelen fra et seriøst og anerkjent fagtidsskrift?
* Hvem sitter i redaksjonen, hvem står som utgiver?
* Vet du noe om utvelgelsen av stoffet som presenteres, fagdekning?
* Hvilken lesergruppe er den beregnet på?
* Hva vet du om forfatteren?
Kap. 2: Informasjonskompetanse
Kravet til informasjonskompetanse øker, og man må derfor utvikle sine evner til å definere søk og kvalitetsvurdere informasjonen. Fortrolighet til alle medier er essensielt, og det er ved praktisk bruk man best tilegner seg denne kunnskapen.
Kap. 3: Hva finnes på internett?
Internett ble utviklet p.g.a. behovet for å utveksle forskningsdata, og man fikk internettprotokoller for å gi datamaskinene et felles språk. Senere ble internett frigitt offentligheten og kom i allmenn bruk.
Kap. 4: Hva finnes på internett og hvem står bak?
Informasjonen under dette punktet er hentet fra Truls' blogg.
Tall fra 2003: ca 15 milliarder nettsider, ca 500 milliarder "usynlige" nettsider. ("toppen av isfjellet"-tegningen)
- Det er lett å legge ut ting på nett, få restriksjoner.
- De fleste nettsteder blir opprettet av enten kommersielle eller opplysende (nyhetssider) grunner.
- Det blir stadig flere sider som bruker lyd, video og "hypertekst" (linker) til å formidle informasjon.
- Hypertekst gjør at man kan "linke" til andre sider eller andre steder i en tekst, noe som gjør at man ikke trenger en tradisjonell "layout".
- Negative sider ved "hypertekst": Distraherer leseren, kan ødelegge sammenhengen, kan ha lite relevans, for mye detaljer.
- Hypertekst gjør at man kan hoppe hvor som helst i hierarkiet til en nettside.
- "Hypertekst gir enorme muligheter til utvidelse av kjernetekstens innhold, til direkte kildefremfinning og til fordypning. Men det gir også store muligheter til overdreven og lettvint omgang med kilder og pekere til avsporende nettsider."
- Fagtekster er som oftest skrevet av en eller flere enkeltpersoner.
- Vær kritisk til forfatteren av en tekst (finn ut hvilke kvalifikasjoner forfatteren har).
- Fagbibliotek presenterer faginformasjon på nett. Elektroniske bibliotekskataloger har gjort tilgjengeligheten på bibliografisk informasjon mye enklere.
- Sjekkliste for tidsskrifter og fagartikler på internett:
* Er den aktuelle tidsskriftartikkelen fra et seriøst og anerkjent fagtidsskrift?
* Hvem sitter i redaksjonen, hvem står som utgiver?
* Vet du noe om utvelgelsen av stoffet som presenteres, fagdekning?
* Hvilken lesergruppe er den beregnet på?
* Hva vet du om forfatteren?
Deloppgave 1.3 Problemstilling
"Hvordan har det seg at Sokrates' og de andre store filosofenes lære blir husket og fremdeles setter sine spor i hverdagen flere hundre år etter det ble skrevet? Var de gamle greske filosofene forut for sin tid, eller er det vi som henger oss opp i fortiden? Og er internett en av grunnene til at slik "utdatert" lære ikke forsvinner?"
Sitert fra Mourads blogg.
Sitert fra Mourads blogg.
Deloppgave 1.2 Sokrates
Om Sokrates, fra Wikipedia:
"Sokrates (født 469 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en gresk filosof, og regnes for å være en av de viktigste personene i den vestlige filosofi. Sokrates skrev ikke noe selv. Det vi vet om hans lære, stammer fra det andre har skrevet om han. I utgangspunktet refererer man til de platonske dialogene, men han blir også henvist til i verker av Xenofon og Aristoteles."
Om Sokrates fra Filosofi.no
Om Sokrates fra Ariadne
"Sokrates (født 469 f.Kr., død 399 f.Kr.) var en gresk filosof, og regnes for å være en av de viktigste personene i den vestlige filosofi. Sokrates skrev ikke noe selv. Det vi vet om hans lære, stammer fra det andre har skrevet om han. I utgangspunktet refererer man til de platonske dialogene, men han blir også henvist til i verker av Xenofon og Aristoteles."
Om Sokrates fra Filosofi.no
Om Sokrates fra Ariadne
***
Tre bøker om Sokrates:
Eitrem, S. (1952) Sokrates. Oslo, Aschehoug.
Svare, Helge (1997) I Sokrates' fotspor: filosofi- og vitenskapshistorie. Oslo, Pax.
Wyller, Egil A. (1985) Sokrates i historiens lys: en samling nordiske studier. Oslo, Solum.
Eitrem, S. (1952) Sokrates. Oslo, Aschehoug.
Svare, Helge (1997) I Sokrates' fotspor: filosofi- og vitenskapshistorie. Oslo, Pax.
Wyller, Egil A. (1985) Sokrates i historiens lys: en samling nordiske studier. Oslo, Solum.
Deloppgave 1.1 Definisjoner
5 ulike definisjoner av informasjonskompetanse:
Funnet på Wikipedia
Funnet via Google. Universitetet i Oslos universitets bibliotek
Funnet via Altavista. abm-utvikling.no
Funnet via Yahoo. Universitet i Trondheims universitetsbibliotek
Funnet via Sesam: Nøtterøy vgs
Funnet på Wikipedia
Funnet via Google. Universitetet i Oslos universitets bibliotek
Funnet via Altavista. abm-utvikling.no
Funnet via Yahoo. Universitet i Trondheims universitetsbibliotek
Funnet via Sesam: Nøtterøy vgs
Subscribe to:
Posts (Atom)
